Droner i terrorisme

De siste årene har vi sett en enorm økning i bruk av droner. Du kan nå gå på Elkjøp og kjøpe et fiks ferdig multikopter. Når du kommer hjem tar det deg kun minutter før du har det i lufta. Timer senere tar du flotte videoopptak fra fugleperspektiv. Men – hva om målet ditt ikke var fine bilder, men noe helt annet?

Teknologiutviklingen

For mange er mindre droner synonymt med forskjellige former for multikoptere. Med unntak av de siste 3-4 årene er ikke disse først og fremst et resultat av industridrevet utvikling. Fremveksten av kreative maker-miljøer har betydd svært mye for utviklingen av slike farkoster. Disse entusiastene bruker fritiden sin til å eksperimentere og utvikle nye løsninger. Løsningene deles fritt over internett. Både programvare og maskinvaretegninger deles som åpen kildekode og gjør det enkelt for alle å lære av hverandre. Dette uformelle samarbeidet kan kalles «åpen distribuert innovasjon» og har vist seg å være effektivt.

Entusiasme og kunnskap er ikke nok for å lage en drone. Det er i tillegg behov for forskjellige ferdiglagde komponenter, som motorer, batterier og navigasjonsenheter. Noen av disse ble først tatt i bruk i modellfly, mens andre kom med utviklingen av smarttelefonen. Flere bedrifter så etterhvert et kommersielt potensiale og har laget systemer for forbrukermarkedet. Disse bestilles via internett eller kjøpes i vanlig elektronikkforretninger. Dette har resultert i at «hvem som helst, nå kan fysisk flytte hva som helst, til hvor som helst, når som helst».

Droner kjøpt over disk har normalt begrenset løfteevne. Løfteevnen er ofte ikke mer enn i overkant av et halvt kilo. Ved å kjøpe deler via internett kan en person med teknisk innsikt relativt enkelt bygge en drone med betydelig større løfteevne. Informasjonen er tilgjengelig på internett.

Misbruk av droner

Foreløpig er det grunn til å tro at de fleste rapporterte hendelser med droner i Norge ikke er gjort med overlegg. Det er ofte uvettig og lite gjennomtenkt bruk som er årsaken. Dette kan for eksempel være noen som tester den nye dronen i hagen mens naboen sitter ute på sin egen terrasse eller står ved vinduet i femte etasje. Disse flyvningene utgjør ikke en stor risiko for liv og helse, men er et problem med tanke på personvern og privatliv. Det er også mange som ikke er klar over begrensningene som gjelder ved privat flyvning av droner og flyr høyere eller lengre unna enn det som er tillatt. Dette har medført farlige situasjoner mellom droner og annen luftfart og for andre på bakken. Private droner i nærheten av kommersielle flyplasser er et av de største problemene med droner.

I Norge og utlandet er det rapportert hendelser med droner som sendes inn over fengselsmurene. På grensen mellom Mexico og USA blir droner brukt til å smugle narkotika. Det er liten tvil om at kriminelle bruker droner når det reduserer risikoen for å bli tatt eller øker sjansen for å lykkes. I England advares det om at droner benyttes for å kartlegge eiendommer uten direkte innsyn før eventuelle innbrudd. Dette er en form for spionasje og overvåking som vi også kan anta skjer mot andre mål med helt andre hensikter.

I Frankrike og Japan har aktivister benyttet droner på en måte som forstyrrer ro og orden i samfunnet. En drone med spor av radioaktivitet landet på taket til den japanske statsministerens kontor. Dette var muligens en protest mot gjenåpningen av atomanleggene i landet, men myndighetene er ikke sikre. I en periode over flere måneder ble det rapportert om droner som fløy i nærheten av de fleste atomkraftverk i Frankrike. Noen tror dette er aktivister mot atomkraft, men det kan også være rekognoseringsflyvninger for fremtidige aksjoner.

Foreløpig kjenner vi til tre terrorrelaterte hendelser med droner i Vest-Europa. Alle hendelsene ble stoppet av myndighetene før gjennomføring. I 2012 planla en al Qaeda-gruppe i Spania et angrep mot et kjøpesenter i Algeciras nær Gibraltar. Islamister planla i 2013 og fly en drone full av eksplosiver mot et mål. Det ble ikke gitt mer informasjon om mulige mål eller tilhørighet for de arresterte. Den tredje hendelsen er med høyreekstreme i Tyskland. Tre personer planla å fly en drone med eksplosiver inn i en sommercamp for ungdommer. Etter at de satte av en bombe og skadet flere personer under en demonstrasjon i Dortmund i 2013 ble de stoppet før de gjennomførte angrepet med dronen.

Den islamske stat (IS) har publisert videoer hvor de benytter droner fra Syria. Dronene er benyttet for å skaffe oversikt og slagmarken på samme måte som det norske forsvaret gjør. Det finnes også en video som viser droner med nødbluss som skytes nedover. Videre ligger det en teknisk håndbok på internett som forklarer hvordan rekkevidden og flytiden kan utvides for en kommersiell drone. Dette tyder på at IS har kunnskap om og teknisk forståelse av droner og droneteknologi.

Sikkerhetsutfordringer med droner

I lang tid har offentlige bygninger blitt beskyttet mot angrep fra bakken. De er fysisk beskyttet med hindringer for kjøretøy, eksplosivsikkert glass, gjerder og andre barrierer som vanskeliggjør angrep via bakken. En del av disse tiltakene er ikke effektive mot droner. En drone kan enkelt fly over et gjerde, inn i en bakgård eller til toppen av en bygning. Dette fordrer at man begynner å tenke nytt rundt sikring av bygg. Droner utgjør derfor en økt trussel for det som tradisjonelt sett har vært sikre områder. Bruken av droner reduserer også risikoen for angriperen. Det er mulig å fjernstyre angrepet fra avstand.

Hva kan vi gjøre?

Siden eksisterende mottiltak ikke er veldig effektive mot droner må man her tenke nytt. En stor utfordring med droner er å bestemme intensjonen til dronen. Når det blir oppdaget en drone i nærheten av en folkemengde er det ikke sikkert den utgjør en trussel. Kanskje er det noen som flyr sin private drone for å filme hendelsen. Ved å opprette en flyforbudssone og offentlig informere om dette før et arrangement vil det være lettere å si noe om intensjonen med en flyvning. Det er derfor viktig at vi har lover og regler som begrenser hvor og når vi kan fly.

Videre er det nyttig med krav om registering eller merking av droner. Da vil myndighetene ha mulighet til å utføre kontroller av utstyr og eventuelt finne igjen eieren ved en hendelse. Det er også mulig å legge inn begrensninger i programvaren for droner kjøpt over disk, som å hindre en drone i å fly i nasjonale flyforbudssoner. Noen droner bør kanskje ha begrensninger knyttet til salg, på samme måte som for kunstgjødsel. Kjøp og bruk av større droner som brukes til sprøyting av avlinger er et eksempel.

Hva kan vi gjøre hvis det kommer en drone inn i et område den ikke skal være? Den største utfordringen vil være å detektere dronen tidlig nok. Det finnes systemer for dette, men det er fortsatt vanskelig. En drone kan enkelt holde seg skjult bak vegetasjon, bygninger eller terreng på vei mot et mål. Ved å benytte forskjellige jammeteknikker er det mulig å redusere muligheten for kommersielle droner å fly i et område. Ofte vil dette innebære jamming av GPS eller Wifi, noe som ofte ikke er ønskelig. Siden droner har en trådløs kontroll-link hadde det vært ønskelig å ta over kontrollen, men med nyere droner er ofte kontroll-linken beskyttet, noe som gjør dette vanskelig. Siste utvei vil ofte være å skyte ned dronen med egnet våpen. Det finnes våpen som skyter nett på dronen som gjør at den faller ukontrollert ned på bakken. På grunn av faren for å skade en tredjepart er det sjelden ønskelig å gjøre dette. Det viktigste mottiltaket er å tenke igjennom scenarier på forhånd og ha prosedyrer og planer på plass før det oppstår en hendelse.

Moderne droner er enkle å fly, men det er så mange usikkerhetsmomenter knyttet til nøyaktighet og kontroll, at risikoen for mislykkede angrep er stor. For terrorister er det fortsatt enklere å gjennomføre angrep med automatvåpen og selvmordsbombere, fordi det er større sannsynlighet for å lykkes med slike angrep.

Først publisert i LUFTLED Luftmaktstidsskrift // NR. 2 JUNI 2016.